Hva koster surrogati?
Kostnaden for surrogati i utlandet varierer fra 33 000 € til 115 000 € avhengig av land, og noen land tillater kun altruistisk surrogati. Ingen av disse utgiftene dekkes: surrogati er forbudt i Norge etter barneloven § 2-15, som gjør enhver avtale ugyldig.
| Surrogati i Canada | 60 000 € |
| Surrogati i Hellas | 70 000 € |
| Surrogati i Ukraina | 33 000 € |
| Surrogati i Albania | 35 000 € |
| Surrogati i USA | 115 000 € |
| Surrogati på Kypros | 65 000 € |
| Surrogati i Georgia | 45 000 € |
Forstå surrogati
Å benytte assistert befruktning er en løsning dersom det er umulig å få barn på naturlig vis. Hvis dette ikke fungerer, er det to veier som ofte nevnes. Den første er adopsjon, men det er en lang og krevende prosess.
Den andre er surrogati, vurdert av par som ønsker et biologisk barn. Bruk av surrogati er forbudt i Norge, og en avtale inngått i et land som tillater surrogati er ugyldig etter norsk rett.
Surrogatiprosessen er imidlertid vanskelig å gjennomføre. Å finne en seriøs surrogatmor er en stor utfordring. I Norge er det straffbart å opptre som mellommann mellom intensjonerte foreldre og en surrogatmor, selv uten vederlag.
Hva er surrogati?
Definisjon
Hva er surrogati? Det benytter teknikker fra assistert befruktning, men norsk rett anerkjenner det ikke som sådan. Prinsippet er å sette inn et embryo i livmoren til en kvinne. Embryoet er resultat av in vitro-fertilisering (IVF); i den tradisjonelle formen blir surrogatmoren inseminert.
Men det er en hake. Kvinnen som bærer barnet er ikke barnets egentlige mor. Hun er en surrogatmor. I land som tillater det, har hun i prinsippet ingen rett til barnet etter fødselen; i Norge er en slik avtale ugyldig. Surrogatmoren bærer altså barnet for et par som kalles intensjonerte foreldre. Hun må overlevere barnet til dem ved fødselen.
Surrogati kan foregå på to måter. For det første kan embryoet stamme fra kjønnscellene til de intensjonerte foreldrene. Surrogatmoren har da ingen genetisk tilknytning til barnet. Hun bærer kun frem svangerskapet.
Men embryoet kan også stamme fra surrogatmorens egg og sæd fra den biologiske faren eller en annen mann, en anonym donor. Det betyr at hun er donor og dermed biologisk mor til barnet.
Loven om surrogati i Norge
Norge forbyr bruk av surrogati. Barneloven § 2-15 slår fast at «avtale om å føde et barn for andre er ikke bindende»[1].
Denne norske loven bygger på prinsippet om menneskekroppens ukrenkelighet og om personers rettsstatus. Enkelt sagt forbyr den å leie ut eller selge kroppen sin, og slår fast at et barn ikke skal være gjenstand for salg.
Straffeloven § 257 rammer formidling mellom et par som ønsker barn og en kvinne som samtykker i å bære det, uten krav om vinnings hensikt: bot eller fengsel inntil 3 måneder[2].
Hvis foreldre velger reproduksjonsturisme, er det utfordrende å bringe barnet til Norge. Det samme gjelder registrering av fødselsattesten i folkeregisteret.
To norske par opplevde dette problemet. De brakte saken inn for Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) etter å ha benyttet surrogati i USA for å få barn.
Ved retur til Norge med døtrene ble de nektet å registrere de amerikanske fødselsattestene i folkeregisteret. Barna ble unnfanget med mannens sæd og egg fra en amerikansk donor.
Foreldrene hevdet dette krenket barnets rettigheter og retten til privatliv og familieliv, nedfelt i artikkel 8 i Den europeiske menneskerettskonvensjon.
Den europeiske menneskerettsdomstol avgjorde 26. juni 2014 at nektelsen krenket barnas rett til privatliv[3]. Norge måtte gradvis endre anerkjennelsen av barns foreldreskap.
Lovgiver presiserte sitt standpunkt ved endringen i barneloven i 2024: realiteten i den utenlandske fødselsattesten vurderes nå etter norsk rett, noe som henviser den ikke-biologiske forelderen til adopsjon[1].
Høyesterett avsa 3. juli 2026 en dom som anerkjente utenlandske rettsavgjørelser om foreldreskap for barn født ved surrogati, uten å omklassifisere dem til adopsjon, mens det norske forbudet fortsatt gjelder[4]. Norge tillater nå utstedelse av norsk statsborgerskap til disse barna forutsatt at de har en norsk forelder.
Om etisk surrogati
En undersøkelse blant 1 503 personer representative for den norske befolkningen, gjennomført 10.-22. februar 2022, viste at 75 % var positive til å tillate surrogati for heterofile par og 59 % for likekjønnede par[5].
Noen krever en lov om «altruistisk eller etisk surrogati ved medisinsk indikasjon». Prinsippet er å tillate bruk av surrogatmor dersom en kvinne ikke kan bære frem et barn på grunn av helsetilstand eller infertilitet. For å unngå kommersiell surrogati skal sæd- eller eggdonasjon og svangerskapet være vederlagsfritt.
Men etisk surrogati er fortsatt et svært omdiskutert tema. Bioteknologirådet uttalte seg i 2023 for å opprettholde forbudet[6]. Man må ikke glemme at surrogatmoren må overlevere barnet til de intensjonerte foreldrene.
I noen land der surrogati er lovlig, tillater loven også kompensasjon til surrogatmoren. Dette kan oppfattes som salg av menneskekroppen. De psykososiale aspektene ved prosessen blir også stilt spørsmål ved.
Det er store forskjeller i juridisk rammeverk for surrogati. Av hensyn til barnets beste la EU-kommisjonen 7. desember 2022 frem et forslag til forordning som ville sikre at et foreldreskap anerkjent i én medlemsstat anerkjennes i alle, men det er foreløpig ikke vedtatt.
Hvem er surrogati aktuelt for?
Surrogati anerkjennes ikke i Norge som assistert befruktning. Der det er tillatt, gjelder det vanligvis:
- Hos et heterofilt par som ikke kan få barn naturlig på grunn av infertilitet eller andre helseproblemer,
- Hos en enslig kvinne eller mann som ønsker å bli forelder,
- Hos et likekjønnet par som ønsker å stifte familie.
Hvordan foregår surrogatiprosessen?
Prosessen beskrevet nedenfor er den som rapporteres fra land der surrogati er regulert. Den har ingen gyldighet i Norge, der avtalen er ugyldig og formidling er straffbart.
Forberedelse
I land som regulerer surrogati starter prosessen med en medisinsk og juridisk konsultasjon, der de intensjonerte foreldrene legger frem sitt prosjekt.
Deretter inngås en avtale mellom surrogatmoren og de intensjonerte foreldrene etter det aktuelle landets rett. I Norge er en slik avtale ugyldig og har ingen virkning[1].
Den nødvendige dokumentasjonen i det aktuelle landet inkluderer medisinske undersøkelser og juridiske dokumenter.
Dersom den tiltenkte moren ikke kan bruke egne egg, er eggdonasjon nødvendig. Deretter kommer valg av surrogatmor. Utvelgelseskriteriene, medisinske og psykologiske, varierer fra land til land.
Behandlingen
Når forberedelsene er gjort riktig, kan den medisinske behandlingen starte. Først dannes embryoet i laboratoriet. Surrogatmoren må jevnlig oppsøke klinikken for forberedelse til embryooverføring.
Overføringen utføres når forholdene er gunstige for implantasjon. En blodprøve bekrefter deretter om det er svangerskap. Hvis testen er positiv, får hun svangerskapsoppfølging.
Fødselen og hjemreisen
De fremtidige foreldrene kan følge svangerskapets utvikling. Ved fødselen varsles de umiddelbart. Barnet overleveres til de intensjonerte foreldrene i henhold til fødelandets rett.
Fødselsattesten overleveres til de intensjonerte foreldrene. Den er blant dokumentene som kreves ved søknad om barnets pass. Den lille familien kan reise hjem. Registrering av fødselsattesten i folkeregisteret skjer imidlertid ikke automatisk i Norge.
Hvilke land tillater surrogati?
USA og Canada tillater surrogati. Surrogatmoren kan motta kompensasjon i enkelte amerikanske delstater, mens Canada forbyr betaling og kun tillater dekning av utgifter[7]. Vilkårene for å benytte denne reproduksjonsteknikken varierer mellom delstatene.
Ukraina og Mexico åpner også for det, ifølge tilgjengelige kilder, for utenlandske statsborgere. Russland stengte derimot denne adgangen for utlendinger i slutten av 2022. Hver delstat har sin egen familierett, og vilkårene for utenlandske statsborgere varierer.
Innen EU er det bare fire land som har lovregulert surrogati, alltid altruistisk og aldri kommersielt[8]. Nederland, Belgia og Danmark har ikke regulert det. Utenfor EU finnes ingen institusjonell kilde som oppdaterer listen over land som tillater det, og rammeverket endres raskt:
- Hellas: altruistisk surrogati tillatt, lov 3089/2002 og 3305/2005[8];
- Kypros: tillatt altruistisk, lov av 2015 om assistert befruktning, artiklene 22-27[8];
- Portugal: regulert ved lov 90/2021, i kraft siden 1. januar 2022, men forskriftene manglet fortsatt tidlig i 2024[8];
- Irland: regulert av Health (Assisted Human Reproduction) Act 2024, men bestemmelsene om surrogati var ennå ikke trådt i kraft[8];
- Armenia, Albania, Georgia, Australia og New Zealand nevnes ofte som tillatende, uten at en norsk eller europeisk institusjonell kilde kan bekrefte det på tidspunktet for denne siden.
Hva koster surrogati i utlandet?
Surrogati koster mellom 33 000 € og 115 000 € avhengig av landene i tabellen. Men alt avhenger av landet der prosessen finner sted. I Hellas, Kypros og Canada er kun altruistisk surrogati tillatt: surrogatmoren får ingen betaling utover utgiftsdekning[7][8].
Er det altruistisk? Må surrogatmoren kompenseres? Dekker det lokale offentlige helsevesenet medisinske utgifter knyttet til svangerskapet? Alle disse detaljene inngår i beregningen.
FAQ - Ofte stilte spørsmål
Hvilke risikoer er forbundet med surrogati?
Referanseoversikten rapporterer, blant surrogatmødre, svangerskapsforgiftning i 3,2 % til 10 % av tilfellene og placenta previa eller morkakeløsning i 4,9 %[9]. Forfatterne påpeker alvorlige metodiske begrensninger.
Har surrogatmoren rett til å beholde barnet?
Det avhenger av regelverket i det valgte landet. I noen land har surrogatmoren en angrerett. I Norge er avtalen ugyldig og har ingen virkning, uavhengig av partenes ønsker.
Hvordan kan man være sikker på barnets helse?
Utvelgelseskriteriene for surrogatmødre og donorer varierer fra land til land. Ingen studier omhandlet ved publiseringstidspunktet for referanseoversikten barn født ved grenseoverskridende surrogati[9]: deres utvikling er ikke dokumentert.
Hvordan foregår hjemreisen?
Fødselsattesten utstedes i fødelandet, og registreringen i Norge er ikke automatisk. Siden 2021 måtte den ikke-biologiske forelderen gå gjennom adopsjon; i 2026 anerkjente Høyesterett en utenlandsk rettsavgjørelse om foreldreskap[4].
Blir surrogati refundert?
Inntil videre er surrogati forbudt i Norge. Derfor dekker ikke det norske folketrygden utgifter til medisinsk behandling i forbindelse med surrogati. De fremtidige foreldrene må bære alle kostnader selv.
Må man være et ektepar for å planlegge surrogati?
Vilkårene varierer mellom land: noen forbeholder det for ektepar, andre åpner for samboere eller enslige. I Norge er spørsmålet ikke aktuelt, ettersom avtalen er ugyldig uansett hvem som søker.
Kilder & referanser
- Vie-publique (DILA). Gestation pour autrui (GPA) : quelles sont les évolutions du droit ? Mis à jour le 13 juillet 2026. Consulter la source
- Sénat. Détraigne Y, Tasca C. Défendre les principes, veiller à l’intérêt des enfants. Rapport d’information n° 409 (2015-2016), 17 février 2016. Consulter la source
- Cour européenne des droits de l’homme. Fiche thématique - Gestation pour autrui. 2023. Consulter la source
- Cour de cassation, assemblée plénière. Arrêt du 3 juillet 2026, pourvoi n° 24-50.028, publié au bulletin. 2026. Consulter la source
- Ifop pour l’ADFH et TÊTU. La position de l’opinion publique sur la GPA et les questions LGBT dans la campagne présidentielle. Enquête menée du 10 au 22 février 2022 auprès de 1 503 personnes. Consulter la source
- Comité consultatif national d’éthique. Avis n° 110, Problèmes éthiques soulevés par la gestation pour autrui. 1er avril 2010. Consulter la source
- Santé Canada. Prohibitions related to Surrogacy, Loi sur la procréation assistée. 2024. Consulter la source
- Parlement européen, EPRS. Surrogacy: the legal situation in the EU. Briefing PE 769.508, février 2025. Consulter la source
- Söderström-Anttila V, Wennerholm UB, Loft A, et al. Surrogacy: outcomes for surrogate mothers, children and the resulting families, a systematic review. Hum Reprod Update. 2016;22(2):260-276. Consulter la source
