Hva koster en surrogati?
Kostnaden for surrogati i utlandet varierer fra 280 000 kr til 1 400 000 kr avhengig av landet, og prosessen tar tolv til femten måneder. Ingen av disse utgiftene dekkes: surrogati er forbudt i Norge, og en avtale om surrogati er uten rettslig virkning.
| Surrogati i Canada | 680 000 kr |
| Surrogati i Hellas | 790 000 kr |
| Surrogati i Ukraina | 370 000 kr |
| Surrogati i Albania | 400 000 kr |
| Surrogati i USA | 1 300 000 kr |
| Surrogati på Kypros | 730 000 kr |
| Surrogati i Georgia | 510 000 kr |
Surrogati: den ultimate veiledningen
Assistert befruktning kan være en løsning dersom det er umulig å få barn på naturlig måte. Hvis denne prosessen ikke lykkes, finnes det fortsatt to alternativer. Det første er adopsjon, men det er en lang og krevende prosess.
Det andre alternativet er surrogati. Det framstår som et bedre alternativ for et par som ønsker et biologisk barn. Surrogati er likevel forbudt i Norge. For å bli foreldre gjennom denne prosessen må man derfor reise til et land som tillater surrogati.
Prosessen med surrogati er likevel vanskelig å gjennomføre. Å finne en seriøs surrogatmor er en krevende oppgave. Derfor benytter mange seg av et spesialisert byrå.
Hva er surrogati?
Definisjon
Hva er surrogati? Det regnes som en metode for medisinsk assistert befruktning. Prinsippet er å føre et embryo over i en kvinnes livmor. Fosteret kommer fra in vitro-fertilisering (IVF) eller kunstig inseminasjon.
Men det finnes et aber. Personen som bærer barnet, er ikke dets egentlige mor. Hun er en surrogatmor. Hun skal ikke ha noen rettigheter til det kommende barnet. Surrogatmoren bærer altså fram barnet til et par som regnes som intenderte foreldre. Hun skal overlevere barnet til dem ved fødselen.
Surrogati kan gjennomføres på to måter. For det første kan embryoet komme fra de intenderte foreldrenes gameter. Surrogatmoren har da ingen genetisk tilknytning til det kommende barnet. Hun står kun for svangerskapet.
Men embryoet kan også komme fra surrogatmorens eggcelle og sæd fra den biologiske faren eller fra en annen mann. Sistnevnte kalles en anonym donor. Det betyr at hun er donoren, altså barnets biologiske mor.
Loven om surrogati i Norge
I Norge er surrogati forbudt. Bioteknologiloven av 2003 forbyr bruk av denne teknikken her til lands, og en avtale om surrogati er uten rettslig virkning.
Det norske forbudet bygger på prinsippene om at kroppen ikke kan være gjenstand for handel, og på hensynet til barnets stilling. Enkelt sagt forbyr det en person å leie ut eller selge kroppen sin. Det slår også fast at et barn ikke skal være gjenstand for salg.
Straffeloven rammer den som formidler kontakt mellom et par som ønsker å ta imot et barn, og en kvinne som samtykker i å bære det fram, uavhengig av om det er vederlagsfritt[2].
Dersom foreldrene velger reproduksjonsturisme, er det en krevende oppgave å ta barnet med tilbake til Norge. Det samme gjelder registreringen av fødselsattesten i folkeregisteret.
To norske par har opplevd dette problemet. De besluttet å bringe saken inn for Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD). Disse parene valgte surrogati for å oppfylle ønsket om barn, og de reiste til USA.
Da de kom tilbake til Norge med døtrene sine, nektet myndighetene å registrere de amerikanske fødselsattestene i folkeregisteret. Barna var blitt til med ektefellens gameter og eggceller fra en amerikansk donor.
Foreldrene hevdet at dette var et inngrep i barnets rettigheter og i retten til privatliv og familieliv. Det er nedfelt i artikkel 8 i Den europeiske menneskerettskonvensjon.
Den europeiske menneskerettsdomstolen avgjorde 26. juni 2014 at avslaget krenket barnas rett til respekt for privatlivet[3]. Norge måtte anerkjenne foreldreskapet til barna. De norske myndighetene ga seg ikke før helt til slutt.
Regjeringen fastholdt sitt standpunkt gjennom bioteknologiloven av 2021. Samtidig åpnet den for at intenderte foreldre kan adoptere barnet. For at denne prosessen skal være gyldig, må den utenlandske fødselsattesten være lovlig.
Høyesterett fortsatte å innføre nye tiltak for å verne rettighetene til barn født etter surrogati. Norge endte med å tillate utstedelse av et norsk statsborgerskap til disse barna, forutsatt at det finnes en foreldretilknytning til en nordmann.
Om etisk surrogati
Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste har ikke gjennomført en tilsvarende undersøkelse. I den franske undersøkelsen, utført av Ifop for ADFH og TÊTU 10. til 22. februar 2022 blant 1 503 personer, svarte 75 % at de var positive til å tillate surrogati for heterofile par, og 59 % for par av samme kjønn[4].
Enkelte etterlyser et lovforslag om «altruistisk eller etisk surrogati ved medisinsk indikasjon». Prinsippet er å tillate bruk av en surrogatmor dersom en kvinne ikke kan bære fram et barn på grunn av sin helsetilstand eller sin infertilitet. For å unngå enhver form for kommersiell surrogati skal donasjon av sæd eller eggceller og svangerskapet gjennomføres vederlagsfritt.
Etisk surrogati er likevel fortsatt et svært følsomt debattema. Det franske nasjonale rådgivende organet for etikk uttalte seg i 2010, med stort flertall, for å opprettholde forbudet[5]. Man må ikke glemme at surrogatmoren skal overlevere babyen til de intenderte foreldrene.
I enkelte land der surrogati allerede er en lovlig prosess, tillater loven også betaling til surrogatmoren. En slik praksis gir imidlertid assosiasjoner til handel med menneskekroppen. De psykososiale sidene ved prosessen er også omstridt.
Det er stor variasjon i regelverket for surrogati. Når det gjelder barnets beste, la Europakommisjonen 7. desember 2022 fram et forslag til forordning. Det åpner for at et foreldreskap anerkjent i ett medlemsland skal anerkjennes i de øvrige, men forslaget er ennå ikke vedtatt.
Hvem kan bruke surrogati?
Surrogati er en metode for medisinsk assistert befruktning som passer for ulike grupper. Den brukes vanligvis:
- I et par med mann og kvinne som ikke kan få barn på naturlig måte på grunn av infertilitet eller et annet helseproblem,
- Hos en enslig kvinne eller mann som ønsker å bli forelder,
- I et par av samme kjønn som ønsker å stifte familie.
Hvordan foregår prosessen med surrogati?
Forløpet som beskrives nedenfor, er det landene der surrogati er regulert, rapporterer. Det har ingen gyldighet i Norge, der avtalen er uten rettslig virkning og formidling er straffbart.
Forberedelse
Alt starter med en konsultasjon. I denne samtalen velger de intenderte foreldrene reisemål for reproduksjonsturismen. De må også definere sitt foreldreprosjekt.
De får tilbud om det programmet som kan passe deres situasjon. Neste steg er å utforme avtalen. Dersom de intenderte foreldrene er enige i alle vilkårene i kontrakten, må de signere den. Det er mulig å forhandle om og endre enkelte klausuler. Prosessen kan da begynne.
Den eller de kommende foreldrene må sette sammen dokumentasjonen som kreves for reisemålet de har valgt. Den omfatter medisinske undersøkelser og juridiske dokumenter.
Dersom den kommende moren ikke kan bruke egne egg, må hun velge en donor. Deretter må man finne en surrogatmor. Utvelgelseskriteriene, både medisinske og psykologiske, varierer fra land til land.
Behandlingen
Når forberedelsesfasen er gjennomført på riktig måte, kan den medisinske behandlingen begynne. Først kommer embryoet til. Det skjer i laboratoriet. Surrogatmoren må jevnlig møte opp på klinikken for forberedelse til overføring av embryo.
Overføringen utføres når forholdene er gunstige for transplantasjonen. To uker senere må surrogatmoren ta en blodprøve for å kontrollere om hun er gravid. Dersom prøven er positiv, får hun svangerskapsoppfølging.
Fødselen og hjemreisen
De kommende foreldrene kan følge utviklingen av svangerskapet. Ved fødselen varsles de umiddelbart. Overleveringen av babyen kan skje på fødeavdelingen eller på fødeklinikken.
Fødselsattesten overleveres til de intenderte foreldrene. Den er blant dokumentene som må leveres ved søknad om barnets pass. Den lille familien kan reise tilbake til hjemlandet. Registreringen av fødselsattesten i folkeregisteret er derimot ikke automatisk i Norge.
Hvilke land tillater surrogati?
USA og Canada var blant de første landene som tillot surrogati. Surrogatmoren kan til og med få kompensasjon i USA. Det finnes likevel noen unntak i enkelte delstater. I Louisiana er det for eksempel bare heterofile par som er kvalifisert for denne befruktningsteknikken. I delstaten New York er surrogati kun tilgjengelig for amerikanske statsborgere.
Ukraina og Mexico åpner ifølge tilgjengelige kilder også for utenlandske statsborgere. Russland stengte derimot denne adgangen for utlendinger i slutten av 2022. Men hvert land har sin egen sivillovgivning og sitt eget rettssystem. Man må derfor undersøke om prosessen er tilgjengelig for internasjonale pasienter.
Innenfor Den europeiske union er det bare fire stater som tillater det, alltid på altruistisk grunnlag og aldri kommersielt[6]. Nederland, Belgia og Danmark regulerer det ikke. Utenfor unionen finnes det ingen institusjonell kilde som holder listen over land som tillater det oppdatert, og rammene endres raskt:
- Hellas: altruistisk surrogati tillatt, lovene 3089/2002 og 3305/2005[6];
- Kypros: tillatt på altruistisk grunnlag, loven om medisinsk assistert befruktning fra 2015, artiklene 22 til 27[6];
- Portugal: hjemlet i lov 90/2021, i kraft fra 1. januar 2022, men gjennomføringsbestemmelsene manglet fortsatt tidlig i 2024[6];
- Irland: regulert av Health (Assisted Human Reproduction) Act 2024, der bestemmelsene om surrogati ennå ikke var trådt i kraft[6];
- Armenia, Albania, Georgia, Australia og New Zealand nevnes ofte som land som tillater altruistisk surrogati, uten at en institusjonell norsk eller europeisk kilde gjør det mulig å verifisere dette på datoen for denne siden.
Hva koster surrogati i utlandet?
Surrogati koster mellom 280 000 kr og 1 400 000 kr. Men alt avhenger av landet der prosessen foregår. Er den altruistisk? Må surrogatmoren kompenseres? Dekker det lokale offentlige helsevesenet utgiftene til medisinsk behandling knyttet til svangerskapet? Alle disse detaljene inngår i beregningen.
Hva som dekkes, avhenger av din situasjon. Ta kontakt med HELFO for å avklare hva som gjelder for deg.
FAQ - Ofte stilte spørsmål
Hvilke risikoer er knyttet til surrogati?
Den ledende oversiktsartikkelen rapporterer, hos surrogatmødre, hypertensive svangerskapskomplikasjoner i 3,2 % til 10 % av tilfellene og placenta praevia eller retroplacentalt hematom i 4,9 %[7]. Forfatterne peker på alvorlige metodiske begrensninger.
Har surrogatmoren rett til å beholde barnet?
Det avhenger helt av regelverket på det valgte reisemålet. I noen land har surrogatmoren en angrerett. I Norge er avtalen ugyldig av egen kraft og får ingen virkning, uansett hva partene måtte ønske.
Hvordan kan man være sikker på barnets helse?
Utvelgelseskriteriene for surrogatmødre og donorer varierer fra land til land. På tidspunktet for den ledende oversiktsartikkelen fantes ingen studier av barn født etter grenseoverskridende surrogati[7]: deres videre utvikling er ikke dokumentert.
Hvordan foregår hjemreisen?
Fødselsattesten utstedes i fødselslandet. Registreringen i det norske folkeregisteret er ikke automatisk: siden 2021 vurderes de oppgitte faktiske forholdene opp mot norsk lov, og den ikke-biologiske forelderen må gå veien om adopsjon[1].
Dekkes surrogati av det offentlige?
Inntil videre er surrogati forbudt i Norge. Det offentlige dekker derfor ikke utgiftene til behandlingen som er knyttet til gjennomføringen. De kommende foreldrene må bære alle kostnadene selv.
Må man være gift for å planlegge surrogati?
Vilkårene for tilgang varierer fra land til land: noen forbeholder dem gifte par, andre åpner for ugifte par eller enslige. I Norge er spørsmålet ikke aktuelt, siden avtalen er ugyldig uansett hvem som ber om den.
Kilder og referanser
- Vie-publique (DILA). Gestation pour autrui (GPA) : quelles sont les évolutions du droit ? Mis à jour le 13 juillet 2026. Se kilden
- Sénat. Détraigne Y, Tasca C. Défendre les principes, veiller à l’intérêt des enfants. Rapport d’information n° 409 (2015-2016), 17 février 2016. Se kilden
- Cour européenne des droits de l’homme. Fiche thématique - Gestation pour autrui. 2023. Se kilden
- Ifop pour l’ADFH et TÊTU. La position de l’opinion publique sur la GPA et les questions LGBT dans la campagne présidentielle. Enquête menée du 10 au 22 février 2022 auprès de 1 503 personnes. Se kilden
- Comité consultatif national d’éthique. Avis n° 110, Problèmes éthiques soulevés par la gestation pour autrui. 1er avril 2010. Se kilden
- Parlement européen, EPRS. Surrogacy: the legal situation in the EU. Briefing PE 769.508, février 2025. Se kilden
- Söderström-Anttila V, Wennerholm UB, Loft A, et al. Surrogacy: outcomes for surrogate mothers, children and the resulting families, a systematic review. Hum Reprod Update. 2016;22(2):260-276. Se kilden
